GoNorth 2024 - Dag 9, 6. september
Foraminiferer og sandkorn. Mikroskopbilde: Amandine Tisserand (NORCE).
Foraminiferer, eller forams, er små encellede organismer med harde skall. På mikroskopbildet ser vi to typer: benthiske forams, som lever på havbunnen og kan ligne på små snegler, og plantiske forams, som lever oppi vannsøylen, og som ser ut som popkorn på bildet. Disse ble funnet i en lang sedimentkjerne tatt med en gravity corer innerst i Independence Fjord, og lå hele 3 meter under havbunnen. På denne dybden er de døde for lengst, så det vi ser er kun skallene deres.
Forams er veldig populære blant de som jobber med å rekonstuere havforholdene gjennom tidene. Den plantiske arten på bildet (popkornet, eller rettere sagt Neogloboquadrina pachyderma) trives best i åpent hav, så funnet i den innerste delen av Independence Fjord er interessant i seg selv. Dessuten kan de dateres med karbon-14-metoden, som lar oss bestemme den nøyaktige alderen på laget de ligger i, i sedimentkjernen.
Ved å analysere isotopene av karbon og oksygen i foramskjellene, og undersøke sporstoffene, kan vi også få innsikt i tidligere havtemperaturer og karbonkretsløp. Dette gir oss et glimt av hvordan klimaet var tidligere. Så selv om de er bare encellede, er disse små krabatene utrolig nyttige!
Forams er bittesmå (ofte mindre enn 350 µm, som betyr 0,35 mm) men supernyttige for paleooseanografer som prøver å finne ut hvordan havet var før. Mikroskopbilde: Amandine Tisserand (NORCE).
På bildet ser vi også sandkorn (for eksempel de oransje delene i bildene). Sandkornene er en viktig ledetråd når vi studerer istider og isbevegelse. De transporteres ofte av isbreer, og når vi finner det i sedimenter på havbunnen, kan det tyde på at det har vært istransport over området. Ved å se på hvor mye sand og hvilken type sandkorn som finnes i prøvene, kan vi få innsikt i hvordan isbreene har beveget seg og smeltet.
Amandine Tisserand (NORCE) tar bilder av forams for oss.
Prøver med planktonnett
Vi har samlet inn planktonprøver på hver av de fire stasjonene vi har stoppet på siden vi kom inn i dette fjordsystemet. Så langt har vi ikke gått i detalj om disse prøvene, men det skal vi gjøre nå.
Plankton er små organismer som svever i vannet og utgjør grunnlaget for næringskjedene i havet. De er viktig føde for mange marine arter som småfisk, krepsdyr og hvaler.
Når vi tar planktonprøver, bruker vi et planktonnett som ser ut som dette når det senkes ned i vannet. Nettet består av tre hoveddeler: selve nettet som filtrerer vannet, en ramme som holder nettet oppe, og en beholder hvor planktonet samles opp.
Planktonnetter er tilbake om bord og Frank Jakobsen (UiT) sjekker innholdet i samlebeholderen.
Frank Jakobsen (UiT) heller ut prøven i en målesylinder, slik at vi kan se nærmere på innholdet.
En plankton sett i målesylinderen. Prøven inneholdt kun to individer, noe som kan forklare det lave fuglelivet vi observerer i området. Færre plankton betyr mindre mat tilgjengelig for småfisk og andre organismer som igjen utgjør næring for fuglene.
Når isdekkene smelter, frigjøres både organisk og uorganisk materiale, inkludert næringsstoffer og tungmetaller, som kan påvirke de lokale økosystemene. Forskerne ønsker å forstå hvilke konsekvenser dette har for livet i havet. Ved å analysere vann- og planktonprøver fra de samme lokasjonene, håper de å komme nærmere et svar på dette spørsmålet.
Bunnen av Independence Fjord
Det er ingen ROV med på turen denne gangen i motsetning til i fjor og i 2022, men vi har likevel bilder av havbunnen å vise frem. Universitet i Tromsøs multicorer en nemlig utstyrt med to kameraer.
Her er bunnen av Independence Fjord, på vår første stasjon, ganske lang inne i fjorden. Det er ikke mye liv her, men noe finnes. På video kan vi se plankton og amfipoder (små rekelignende skapninger) som svever forbi.
Uforglemmelig landskap
Alexander Minakov (UiO) tar inn det spektakulære landskapet med isfjell som flyter stille forbi.
Morgenstund på fjorden.
