GoNorth 2024 - Dag 8, 5. september

Prøvetakingen som ble gjort det siste døgnet er historisk; det har ikke blitt tatt sedimentprøver i dette fjordsystemet før. I Independence Fjord ble det tatt vannprøver, prøver med planktonnett, og sedimentprøver med multicorer og gravity core. I kveld setter vi i gang med prøvetaking i Hagenfjorden, som er en fjordarm av Independence Fjord.

Det å ta sedimentprøver i fjorder er en egen kunst. Sedimentene er nemlig ofte mindre faste enn det vi finner i åpent hav. Det gjør prøvetakingen vanskeligere. De to første multicorerne som kom opp fra Independence Fjord var enten helt tomme eller nesten tomme.

Bildet viser problemet. Helt til høyre ser du at sedimentene faller ut av rørene i det multicoreren blir vinsjet opp fra vannet. Multicoreren har en mekanisme med klaffer som lukker rørene for å hindre prøvene fra å falle ut, men noen ganger kan det være en liten åpning. Under vann holdes sedimentene på plass av vanntrykket, men når multicoreren kommer over vannflaten, forsvinner trykket, og sedimentene kan lett falle ut. Dette er mindre problematisk med hardere sedimenter, da de er mer kompakte og holder seg på plass selv når trykket forsvinner.

Heldigvis har vi med smarte, erfarne folk på reisen. Med litt ekstra arbeid sikret vi oss prøver.

Nytt forsøk: multicoreren er på vei ned i ettermiddagssolen.

Multicoreren er tilbake, nær overflaten, og Dag Inge Blindheim (NORCE), godt sikret med sikkerhetssele, bruker en båtshake til å sikre at klaffene er helt lukket.

Her ser vi båtshaken i arbeid, som sikrer at klaffene er helt lukket.

Stig Monsen (UiB) skyller rørene før vi sjekker prøvene.

Oppdrag vellykket! Prøvene var gode denne gangen.

Seks prøver med gravity corer

Det ble totalt tatt seks prøver med gravity corer, fordelt på to stasjoner i Independence Fjord. Fire av disse ble beskrevet av forskerteamet som «veldig fine». For en forsker betyr en fin kjerneprøve at den er lang.

En gravity corer er på vei ned. Havisen gjør operasjonene ekstra utfordrende.

Kjernene som vi tar opp fra fjordbunnen, gir innsikt i hvordan viktige stoffer som nitrogen, fosfor, jern og karbon beveger seg mellom sedimentene og vannet. Dette er viktig for å forstå næringsstoffene som støtter livet i fjordene.

Prøven er på dekk, og Jasmin Schönenberger (NGU) hjelper Stig Monsen (UiB) med å få plastrøret som inneholder kjernen ut av prøvetakeren.

Frank Jakobsen (UiT) kutter røret som inneholder kjernen. Også på bildet: Jasmin Schönenberger (NGU).

Jasmin Schönenberger (NGU) tar et lite prøve fra kjernen.

En viktig del av forskningen er å finne ut om dette området i Grønland slipper ut metangass. Metan kan komme fra forskjellige kilder, som naturlige gasslommer i sedimentene, smelting av is, eller mikroskopiske organismer som bryter ned materialer. Vi vet at andre områder på Grønland slipper ut metan, men vi har lite data fra akkurat her, så prøvene kan gi oss svar.

Jasmin Schönenberger (NGU) har overført småprøvene til glassflasker og rister dem godt etter å ha tilsatt en løsning som skal drepe bakteriene i prøven. Siden forskerne ser etter metan er det viktig å sikre at ikke prøven inneholder bakterier som «spiser opp» metan.

Senere analyser skal også se på sporstoffer som jern og mangan. Disse fungerer som «mat» for mikroorganismer og alger, som igjen er viktig for alt annet liv i havet. Samtidig blir det sjekket om det er giftstoffer, som kvikksølv, som kan påvirke helsen til dyr og mennesker gjennom matkjeden.

Prøvene kan også si noe om hvor godt fjordene kan håndtere forsuring, og hvor mye næring som finnes i vannet. Dette gir oss viktig informasjon om hvordan smeltevannet fra isbreene påvirker havmiljøet både her og andre steder.

Forskere vil også se på endringer i biologisk mangfold i prøvene, som fungerer som et slags arkiv for fortiden. Vi vet at oksygeninnholdet i verdenshavene er i ferd med å endre seg, og at dette er spesielt merkbart i kyst- og fjordområder. Det vi ikke vet, er om dette også gjelder for Independence Fjord, hvor store endringer som har funnet sted, og om disse er enestående eller skyldes naturlig variasjon. Vi vet heller ikke om oksygenendringene påvirker biologisk mangfold i fjordene.

Kartlegging av et lite kjent Grønlandsfjord

Tidligere viste vi et bilde av Nicki Riber Andreasen, fra Geodatastyrelsen i Danmark, som jobbet med å kartlegge sjøbunnen. Nå kan vi vise et eksempel på det han har jobbet med. Kartet viser et lite område av Independence Fjord som ble kartlagt. Streken viser stasjonen der prøvetaking ble gjort, ganske langt inne i fjorden. Dybden i det kartlagte området varierer mellom 375 meter og 900 meter.

Batymetrisk kart av et område i Independence Fjord. Illustrasjon: Nicki Riber Andreasen (GST).

Der ingen skulle tro at noen kunne bo

Ved Independence Fjord skulle man virkelig ikke tro at noen kunne bo. Men det gjorde noen, nemlig Independence-kulturene I og II, som er oppkalt etter fjorden. Disse kulturene tilhørte noen av de aller første menneskene som slo seg ned i Nord-Grønland. Independence I-kulturen var aktiv mellom ca. 2400 og 1900 f.Kr., mens Independence II-kulturen oppstod rundt 600 år senere og varte fra ca. 700 til 80 f.Kr.

Independence I-folket var jegere og samlere som hovedsakelig livnærte seg på moskusokse. De bodde i teltlignende strukturer med midtpassasjer og sentrale ildsteder, utformet for å holde på varmen i det ekstremt kalde klimaet. De brukte også spesialiserte, små steinverktøy kalt mikroflekker, som er skarpe, flate biter av stein som kunne brukes som knivblader eller skrapere.

De viktigste utgravingene ble utført i Peary Land, like nord for Independence Fjord, av den danske oppdageren Eigil Knuth. Her fant han steinredskaper og rester av bosetninger som gir innsikt i hvordan folk overlevde de ekstreme forholdene i høyarktiske Grønland. Selv om det ble gjort viktige funn, er årsakene til Independence-kulturenes oppkomst og forsvinning fortsatt ukjente.

Independence-kulturenes utbredelse. Kart: Daf-de, CC BY 2.5.