GoNorth 2023 - Dag 18, 23. juli

24 Jul

Kronprins Haakon og Polarstern fortsetter samarbeidet. I morges vær skipene like ved hverandre for å overføre utstyr til Polarstern. Det første som ble overført var seismometeret som vi hentet opp for dem i går.

Neste på lista en målebøye som vår franske kollega om bord Matthieu Labaste (CNRS-LOCEAN) hadde med seg. Siden vi ikke kommer oss lengre nord på grunn av isforholdene kan ikke målebøyen settes ut, men ved å overføre den til Polarstern sikrer Matthieu at den får en sjanse til å bli satt ut når det tyske skipet drar på sitt neste tokt. Overføringsoperasjonen gikk knirkefritt. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Begge skip har nå Begge skipene har nå forlatt Aurora-området. De har samarbeidet på vei sørover både med isbryting, mens Kronprins Haakon tar vannprøver. På bildet: Svein Are Simonsen (HI) henter opp en CTD-rosett fylt med vannprøver. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Begeistring på 3900 meters vanndyp

Det ble foretatt et dykk natt til i dag, til et område som Polarstern tipset oss om. Dette er et område med veldig imponerende hydrotermiske skorstein, både aktive og inaktive. Hittil var det ukjent at det var også aktive skorsteiner i området. Den høyeste av de aktive skorsteinene som ble observert var hele 10 meter høy. Polarsten klarte å ta bilder av området, men fikk ikke ta prøver. I natt ble det tatt mange steinprøver og disse har blitt sortert og kategorisert i dag.

Dette er en aktiv formasjon med hydrotermisk skorstein, også kjent som black smoker. Foto: ROV-team

Skorsteinene ser slike ut. Denne biten hadde falt på sjøbunnen og ble hentet av ROV-en. Det er ganske vanlig a biter av hydrotermiske skorstein faller av, ofte på grunn av seismisk aktivitet. På bildet ligger den på siden – den svarte “røyken” sirkulerer inni hullet. Den blå sonen består av et kobbermineral kalt bornitt. Til høyre ser vi en annen, ukomplett skorsteinbit, som viser godt at den delen på innsiden er veldig glatt. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Eirik Valdar (UiB) sager en prøve på dekk. Saging er nyttig fordi det gjør det mulig å se hva som er inni steinprøven. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Eirik Siira (UiB) ser på en del av nattens prøvefangst med mikroskop. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Toktets første isstasjon

Som lovet i går kan vi nå fortelle om toktets første isstasjon. Når to store isflak blir presset mot hverandre danner det seg skruis – nesten som mini fjellkjeder av is. Iskruer er lite studert, selv om de utgjør en stor andel av sjøisen. De er synlige for satellitter utstyrt med diverse sensorer. Men hvordan kobler vi data fra en satellitt til realiteten på sjøisen? Og hvordan utvilker skruis seg i løpet av en smeltesesong? Det er det Alexandra Pliss (NTNU) og Renée Mie Fredensborg Hansen (NTNU/DTU) jobber med.

For å få nyttig informasjon ut av satellitt sensordata, må man sammenligne informasjonen man får fra satellittene med fysiske observasjoner på sjøisen. Dermed har Alexandra og Renée brukt en god del av dagen i går for å måle isens tykkelse, temperatur og salinitet, sammen med en rekke andre parametere, med støtte fra Nabil Panchi (NTNU), Oskar Gjesdal Veggeland (NTNU) og Christian Katlein (AWI).

Renée Mie Fredensborg Hansen (NTNU/DTU) borer hull i isen mens Christian Katlein (AWI) roper opp måletall når det skjer endringer i hardhet eller tekstyr. Nabil Panchi (NTNU) noterer. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Alexandra Pliss (NTNU) borer hull i isen. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Christian Katlein (AWI) måler et isflaks tykkelse ved et borehull. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Oskar Gjesdal Veggeland (NTNU) måler vannets temperatur, salinitet og spesifikk konduktans (hvor bra den er til å lede elektrisk strøm). Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Teamet borer et lite hull i en iskjerne de har nettopp tatt for å måle kjernens temperatur. På bildet: Alexandra Pliss og Oskar Gjesdal Veggeland (begge fra NTNU). Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Teamet var på isen i ca 6 timer. Foto: Daniel Albert GoNorth/SINTEF

Sikkerhetsprosedyrer på isstasjon

Også involvert i operasjonen var Eirik Hellerud (NP), Yannick Kern (NP) og Marius Bratrein (NP) som isbjørnvakter, og mange andre som speidet etter isbjørner med kikkert, fra styrehuset. Når det er folk på isen er prosedyren at tre personer skal til enhver tid se etter isbjørn fra styrehuset – hver med sitt område, slik at alle 360° rundt skipet er dekket. Dette gjøres av hensyn til isforskernes sikkerhet, men også av hensyn til isbjørnenes sikkerhet. Et uheldig møte mellom isbjørn og menneske kan lett være skadelig for en bjørn, og prosedyrene er også laget for å minimere risikoen for bjørnen.