GoNorth 2024 - Dag 16, 13. september
Uvær ga forskerne og mannskapet en følelse av berg-og-dal-bane. Bilde: Havforskningsinstituttet
I løpet av natten, mens vi fortsatte på den seismiske linjen vi hadde påbegynt kvelden før, opplevde vi kraftig vind tilsvarende "liten storm", det vil si med vindhastigheter på 22-23 m/s. Klokken 02 våknet Per Trinhammer (Aarhus universitet), og hørte lyder som han først trodde skyldtes feil med luftkanonen brukt i de seismiske undersøkelsene. Etter å ha lyttet nærmere, forsto han at det var lyden av skipets skrog som slo mot bølgene – lyder og vibrasjoner som ligner på de fra luftkanonen. Dette er forståelig, ettersom baugen på skipet i de verste forholdene hadde en vertikal bevegelse (bow heave) på opptil 10 meter. Til tross for været fortsatte undersøkelsen som planlagt. Det hjelper at luftkanonen er hele 20 meter under vann, noe som er mer enn vanlig (3-6 meter) på grunn av risikoen for havis.
Første seismikk-resultater
Den første linjen med seismikk ble fullført i løpet av natten, og det rapporteres om gode resultater allerede. Undersøkelsen har avdekket sedimentavleiringer på enkelte steder med over 1 km i tykkelse. Disse tykke lagene kan bli gode kandidater for fremtidige vitenskapelige boringer.
Per Trinhammer ser på dataene fra den første seismiske profilen.
Apropos vitenskapelig boringer, linjen avsluttet i nærheten av en boring fra 1990-tallet. Boringer brukes i geologien for å hente ut prøver av sediment og berggrunn fra dypet under havbunnen. Disse prøvene gir verdifull informasjon om områdets geologiske historie, som hvordan klimaet, havstrømmene og havisforholdene har endret seg over millioner av år. Ved å inkludere borehullet i seismikklinjen, kan vi bedre koble informasjonen fra seismiske data med de faktiske prøvene fra borehullet, noe som gir en mer helhetlig forståelse av områdets geologi. Etter å ha nådd borehullet satte skipet kursen sørover for å starte en ny linje som knytter seg til den første.
Status nå
Skipet fortsetter den andre seismikk-linjen frem til den når den tredje. På slutten av den linjen vi jobber med nå finnes det et annet vitenskapelig borehull som ble boret i sommer. Igjen vil informasjonen fra borehullet vil hjelpe med tolkningen av seismikk-dataene.
Kartet viser skipets rute så langt (i gult) og de forskjellige stasjonene (i oransje). Prikken med bokstaven S markerer hvor seismikkundersøkelsen startet. Skipet på kartet viser vår nåværende posisjon i skrivende stund. De oransje strekene indikerer den planlagte seismikklinjen fremover. Planen har blitt justert flere ganger på grunn av isforholdene.
Enorme krefter
For at en seismisk undersøkelse skal kunne gjennomføres, er det nødvendig med komprimert luft. Luftkanonen som brukes til seismiske undersøkelser, krever et trykk på hele 170 bar. Skipet er utstyrt med to store kompressorer som jobber i tandem for å oppnå dette høye trykket. Maskinsjefen Knut Tarberg (HI) forteller meg at lufta komprimeres i fem trinn for å nå det nødvendige trykket.
FF Kronprins Haakons to seismikkompressorer, på dekk 4.
Denne prosessen krever presisjon, og det er viktig at trykket holdes stabilt. Hvis trykket blir for høyt, åpnes en ventil automatisk for å slippe ut overskuddstrykk. Lufta slippes ut gjennom et utløp som er plassert på skipets sjette dekk, noe som sikrer at systemet ikke overbelastes. Maskinsjefen inspiserer jevnlig kompressorene, og et av de viktige kontrollpunktene er oljenivået, som han sjekker ved hjelp av en lommelykt. Dette viser hvor avgjørende det er å vedlikeholde utstyret for å sikre en trygg og effektiv drift av de seismiske undersøkelsene.
Når jeg spør om det er spennende å jobbe med det svarer han:
– Litt ekkelt på en måte. Det er enorme krefter man har å gjøre med, så det er viktig å ta alle forhåndsregler for å unngå farlige situasjoner.
Maskinsjef Knut Tarberg sjekker oljenivået i et av skipets seismikkompressorer.
Dette bildet viser utløpet som slipper ut overskuddstrykk, på dekk 6.
Tid for analyser
De som har lest alle rapporter, husker kanskje Hannah Rose Babel (UiB) og hennes mange sprøyter. Hun brukte dem for å samle porevann fra sedimentkjerneprøver. Porevann er vann som er fanget i sedimentene og kan gi informasjon om fortidige miljøforhold. Etter at vi startet den seismiske undersøkelsen, fikk Hannah endelig tid til å begynne å analysere vannprøvene sine. Ved å undersøke vannets kjemiske sammensetning kan hun få bedre innsikt i hvilke mikroorganismer som lever i havbunnsedimentene.
Dette er bare en brøkdel av de prøvene Hannah Rose Babel (UiB) må analysere.
Arbeid i laboratoriet kan være gjentakende, men krever nøyaktighet.