GoNorth 2024 - Dag 12, 9. september

Kronprins Haakon har nådd sitt nordligste punkt på dette toktet, tatt prøver, og har nå satt kursen sørover igjen. På vei nordover ble det gjennomført havbunnskartlegging, og dette vil også gjøres på vei sørover, men via en annen rute. Nå går vi inn i geofysikkfasen av toktet. Først ut er varmestrømsmålinger, forutsatt at vi finner et egnet område. Målingene krever et tykt lag med sedimenter, da det er disse som gjør det mulig å måle hvor mye varme som slipper ut fra jordskorpen og opp til havbunnen.

Deretter vil skipet starte de seismiske undersøkelsene, hvor planen vises i kartet under. Isforholdene dominerer, så planen kan alltid endres. Målet er å gjennomføre hybridlinjer, som inkluderer både refleksjonsseismikk, som brukes til å kartlegge strukturen under havbunnen ved å sende lydbølger ned og registrere de som reflekteres tilbake, og refraksjonsseismikk, som benytter havbunnsseismometre for å måle bølger som brekker langs jordskorpen. I dette tilfellet, på grunn av isen, planlegger vi å bruke kun ett havbunnsseismometer.

Slik ser planen ut for de kommende undersøkelsene. Den gule streken viser hvor vi har vært. Den oransje linjen som går nord-sør viser ruten vi skal følge for å kartlegge havbunnen. Ruten trenger ikke følges helt nøyaktig, så det er rom for å avvike ved behov grunnet isforholdene. Den andre linjen, lengre sør og med flere vinkler, viser den planlagte ruten for de seismiske undersøkelsene.

Prøvetakingsbilder fra dypet

Under årets ekspedisjon har vi hatt gleden av å bruke Universitetet i Tromsø (UiT) sin multicorer, som er utstyrt med kameraer. Dette gjør det mulig å se havbunnen før prøvetakingen starter, noe som gir en betydelig fordel. Normalt opererer en multicorer "i blinde" og kun basert på sonarundersøkelser som antyder at det finnes sedimenter under. Med kameraene kan vi vurdere underlaget i sanntid og vente til forholdene ser gode ut før vi senker instrumentet helt ned og starter prøvetakingen.

Vi har to bilder som illustrerer forskjellen mellom et dårlig og et godt eksempel på prøvetakingsforhold. I det dårlige eksempelet var havbunnen dekket av små steiner og sand, noe som gjorde det umulig for multicorerens rør å komme seg gjennom sedimentlaget. I det gode eksempelet var sedimentene løsere og lettere for rørene å gå ned i, noe som ga vellykkede prøver.

Grus og småstein gjør prøvetakingen vanskelig for multicoreren. Foto: Bjørn Runar Olsen (UiT)

Et fint sedimentunderlag gjør jobben lettere. Foto: Bjørn Runar Olsen (UiT)

Amandine Tisserand, følger med på prøvetakingen fra laboratoriet.

Det er ekstra viktig å gjøre hvert forsøk vellykket, fordi når mekanismen først er aktivert, er det ingen vei tilbake. Multicoreren må bringes tilbake på dekk og klargjøres på nytt før et nytt forsøk kan gjøres. Dette er en tidkrevende prosess; ved dyp ned mot 4000 meter tar det over halvannen time å senke instrumentet ned til bunnen, og enda over halvannen time å heise det opp igjen.

Medisinsk hjelp på 84°N

Ståle Mikal Skaaden er vår redningsplanke her ombord, spesielt nå som vi befinner oss på 84°N, langt utenfor rekkevidden til vanlige redningshelikoptre. Med sin bakgrunn som ambulansearbeider og sykepleier har han en solid erfaring fra både militære skip og offshore, og han er godt forberedt på det meste som kan oppstå.

Ståle har vært i ambulansefaget siden rundt 2004, og fullførte sykepleierutdanningen i 2018. Han har også tre års erfaring fra Forsvarets skip, og har jobbet både offshore og på sykehus. I dag har han en fast stilling i ambulansetjenesten, men han hadde heldigvis mulighet til bytte ut noen vakter for å bli med på dette toktet.

Kronprins Haakon har et «sykehusrom» med utstyr som ligner på det man finner i en ambulanse, med alt fra oksygen og blodfortynnende til smertelindring. Ståle vet hva han skal gjøre hvis det for eksempel oppstår et hjerteinfarkt ombord: han setter i gang behandling for å stabilisere pasienten samtidig som han har kontakt med en lege i Bergen for å sikre riktig oppfølging. Skipets kaptein vil legge en plan for å få pasienten til ekstern hjelp, der vær og vindretning tas med i vurderingen.

Det gjelder å ta ting med ro når man er så langt unna nærmeste sykehus, sier toktets medic Ståle Mikal Skaaden.

Det er ingen hemmelighet at det å være her oppe, langt fra nærmeste sykehus, innebærer en viss risiko. Et helseproblem som normalt ville kreve rask hjelp, kan her bli mer alvorlig på grunn av forsinkelser i å få pasienten til riktig behandling. Et alvorlig fall kan forårsake indre blødninger, og eneste løsning da er rask kirurgisk behandling. På fastlandet kan det ofte gå bare én time mellom ulykken og operasjonsbordet. Men her oppe, langt unna nærmeste sykehus, kan det ta mange timer før vi får pasienten til riktig behandling, noe som kan gjøre en slik situasjon langt mer alvorlig.

Vi har helikopterdrivstoff ombord for å øke rekkevidden til redningshelikoptre, men tiden det tar å få hjelp vil fortsatt være en risikofaktor.

Ståles viktigste råd til oss alle er å senke tempoet og unngå unødvendige risikoer. Her er ikke stedet for å sette rekorder i benkpress, og det er lurt å ikke stresse unødig eller løpe i trappene.

Ståle er den eneste ombord som vi alle håper får minst mulig å gjøre. Men vi er svært takknemlige for å ha hans kompetanse og ro i en nødsituasjon, spesielt her og nå, når vi er på vårt mest sårbare langt nord i Polhavet.